Elena Bogen Slydal

I går lanserte Unge Funksjonshemmede rapportene «Ufør og arbeidsdyktig – er det en mulighet?» og «Mange bekker små», under et frokostmøte på Kulturhuset i Oslo. 

Temaet for frokostmøtet var «Unge utenfor arbeidslivet – hvordan bryte barrierene?». Hvor er hindringene som gjør at unge funksjonshemmede ikke kan delta i arbeidslivet på lik linje med andre, og hvordan bryter vi barrierer og skaper er arbeidsliv for alle?
 
Med utgangspunkt i at ungdomsledigheten øker og at konkurransen om å få en fot innenfor arbeidslivet bare blir tøffere, er det nå mer krevende enn på lenge for unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer å komme inn i arbeidslivet.
Kostnadene for dette er store, både for samfunnet og den enkelte.

Under frokostmøtet hadde filmen «Unge tanker om arbeidslivet» premiere. Filmen er laget av Snøball på bestilling fra Unge Funksjonshemmede, med støtte fra Extrastiftelsen.
I filmen møter man tre unge med funksjonsnedsettelser, og høre deres tanker om arbeidsliv og tilrettelegging.

Etter Torunn Brandvold, styremedlem i Unge Funksjonshemmede, hadde lagt frem rapportene var det tid for paneldebatt. Deltagerne var fra Høyre, Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Virke og YS. Her ble det debattert hvordan politikere og næringsliv ser på problemstillingene, hva de tenker er de største barrierene og ikke minst hvordan disse kan brytes.
Mer om rapportene, video av frokostmøtet og andre tips til arbeidssøkere og arbeidsgivere kan leses på Unge Funksjonshemmedes hjemmeside: http://www.ungefunksjonshemmede.no/nyheter/vi-vil-at-flere-skal-faa-delta

Gjesteinnlegg som ser på likheter mellom rehabilitering og restaurering

Rehabilitering:

Hvis du søker i ordboken vil du få disse forklaringene på ordet:

1. Oppreisning
2. Istandsettelse, restaurering
3. Attføring

Jeg smaker litt på ordet "restaurering" og kjenner at det treffer meg. Sett fra en pasient og en hjelpepleiers øyne, så er det akkurat det som skjer når man skal rehabiliteres. Pasienten skal tilbake til best mulig form og helst bli frisk.

Men..

Blir vi friske når vi er ferdig? Eller blir vi som ett gammelt, verneverdig hus; renovert men   med skjulte skader?

"Restaurering påbegynt, vis hensyn!"
Idet man trår foten inn på rehabiliterings-avdelingen, så starter arbeidet. Man må inn til samtaler, alt skal kartlegges, du skal pokes og trykkes på, strekkes og bøyes. Du skal rett og slett brette innsiden ut, slik at de får oversikt over alle "skader og lyter"

Hvis man sammenligner rehabilitering med renovering av hus, så er det mye som er likt.

Oversikt og planlegging
Enhver stor hus-renovering krever god planlegging, innsikt og kontroll. Man må ha oversikt over hvilke ressurser man har fra før, hva man trenger, hva som må gjøres osv. 

Slik er det på rehabilitering også. Først må man finne ut hva som er problemet, hvordan man vil ha det og hva som er må gjøres for å nå dit. Når man har hovedmålet klart, så kan man dele det opp i delmål.

I bygningsbransjen vil en entrepenør være hovedansvarlig og dele ut oppgaver. Det er h*n som har kontrollen på oppdraget.

I helsevesenet er det legen som har entrepenør-rollen. H*n skreddersyr ett opplegg for pasienten og delegerer ut oppgaver til sin stab. (fysioterapeuter, sykepleiere, ernæringsfysiologer, psykologer osv.) Så kan jobben begynne.

Uforutsette hendelser.
Hver eneste entrepenør kan nok skrive under på at uforutsette hendelser fort kan inntre og endre på arbeidsplanen. Kanskje viser det seg at reisverket er råttent og må byttes ut. Det vil gjøre at det koster mer og tar mer tid. Jobben blir fortsatt gjort, det blir bare ikke som planlagt. 

Slik er det også i helsesammenheng. Når man tar ett dypdykk inn i en persons liv og virke, så kan mange andre ting boble til overflaten. Kanskje var ikke årsaken til smertene noe fysisk, men noe som lå dypt inne i mennesket; en følelse, en tanke, en hendelse.

Under rehabilitering blir man kjent med seg selv på en ny måte, på godt og vondt. Som det så fint heter "Med vondt skal vondt fordrives"

Står på stedet hvil.
Å oppleve stillstand i arbeidet kan ta motet fra de fleste, både pasienter og entrepenører. Man gjør alt man kan for å komme fremover, men man står fortsatt på stedet hvil. Noen ganger sier det  bare stopp, ting nekter å gå den veien man vil og man føler at det bare er å gi opp. 

Når man er i rehabilitering så kan man få samme opplevelse; alt stopper opp. Kanskje har man hatt en liten fremgang for så å oppleve at alt står stille. Da er det viktig å huske at ett lite stopp i arbeidet ikke endrer målet. Noen ganger kan ett stopp signalisere at man må finne en annen måte å gjøre det på.

Målet er fortsatt det samme, men fremgangsmåten må kanskje endres.

Ting tar form
Etterhvert som man stiger frem i renoveringen, så ser man at man kommer fremover. Kanskje er det blitt lysere i rommene, kanskje ble den uforutsette planendringen til det beste for bygget? 

Fortsatt er det likt med rehabilitering. Plutselig oppdager man at man er litt bedre enn før, man klarer mer, ting føles lettere. Kanskje faller man litt tilbake til det gamle for så å oppdage at det nye var faktisk bedre?

Tilbake til virkeligheten
Når tiden på rehabiliteringen er over, så skal man hjem igjen. Hjem til det "virkelige" liv, der stress og bekymringer for hverdagen tar overhånd. Det er da det virkelige arbeidet starter og det er nok her man fort kan gå i fella.

Det er så lett når man er sammen med noen som er i samme bås. Hjemme er man ofte alene, ingen vet hvordan det føles etter en lang, tung dag. Muligheten til å trekke seg tilbake er ikke der. Det er ingen som sier "Kom igjen, det blir bedre når vi har trent!". Fokuset på deg selv er borte, nå er det atter igjen de andres behov som går først. Virkeligheten kan slå deg rett i bakken om du ikke følger med.

Hvordan skal man klare å opprettholde arbeidet fra rehabiliteringen, når man står alene?    Hva gjør man uten heiagjengen i personalet, de støttende medpasientene og det tilrettelagte miljøet? Mislykkes man hvis man ikke klarer det?

Rehabilitering mislykket eller ikke?
Jeg var på rehabilitering for litt over ett år siden og jeg opplevde en forbedring. Det var så fantastisk befriende å være omgitt av mennesker som forsto hvordan det var å være sliten, trett og utmattet. Det var deilig å trekke seg tilbake uten at noen hevet øyenbrynene for at du var sliten. 

Det var så lett å utføre opplegget når man hadde personalet som heiet deg frem, hjalp deg gjennom de tunge periodene og som strakte seg den ekstra meteren.

Alt er lettere på rehab. Sånn er det bare.

Jeg klarte ikke å vedlikeholde arbeidet når jeg kom hjem. Hjemme var det 4 barn og hverdagens stress og mas som ventet. Jeg var alene med ansvaret igjen og alene med alt. Jeg hadde ikke treningsapparatene, heiagjengen og støtten lengre. Men alt jeg lærte tok jeg med meg hjem og derfor var det ikke mislykket.

Ett år etterpå tok jeg tak i nakken på meg selv, endret kosten og begynte å trene. Jeg brukte all kunnskapen jeg hadde lært og la en plan igjen. Jeg fullførte treninger og fulgte kostholdsplanen. Jeg ble bedre! Det hjalp og den gode følelsen kom tilbake!

Så kom ferien og lavtrykket som presset meg ned i kjelleren igjen. Jeg inntok sukker, hvetemel og stivelse, ALT som trigger betennelser. Treningene ble forskjøvet og glemt og den gamle hverdagen var ett faktum igjen; Smerter, tretthet, sliten, utmattet. Men enda ser jeg ikke på rehabiliteringen som mislykket!

Tiltakslysten er borte men fokuset er det samme.
Jeg har lært meg at man kan ta 5 steg frem og falle 4 tilbake. Så lenge jeg ser målet der fremme så skal jeg komme dit. En dag. For jeg vet at så lenge jeg VIL fremover, så KOMMER jeg fremover. 

Slik er det i restaureringsbransjen; noen ganger må man tilbake til start og legge nye planer. Ting går ikke alltid som planlagt, men det endrer ikke målet. Det er bare veien frem som tar en uplanlagt sving her og der.

Når vet man at man er ferdig restaurert?
Som huseier vet jeg at man aldri blir ferdig å ta vare på huset. Det vil alltid være noe man må vedlikeholde, akkurat som med liv og helse. Men jeg gjør begge deler med glede, fordi både hus og kropp er mine eiendeler! Jeg vil ha de begge i best mulig stand, klar til å takle ALT som livet kaster på oss! Så nå skal huset males og flikkes på og jeg skal trene og spise rett, så både hus og kropp kan vare i mange mange år til!  

Ingredienser for rehabilitering?

Vilje; for å holde fokuset.

Stahet; for å følge planen.

Tålmodighet; for å tåle tilbakefall og endringer.

Glede; for å takle motstand og tunge dager.

Målsetting; for å vite hvor man skal.

Mot; for å vite at man aldri feiler, man må bare prøve på nytt.

Motet roper ikke alltid høyt. Noen ganger er motet den lille stemmen på slutten av dagen, som sier: Jeg prøver igjen i morgen. – Mary Anne Radmacher

Eileen Steinnes

Hvis du har lyst å lese flere tekster fra meg, så er du hjertelig velkommen inn til eilasverden. (www.eilasverden.no) 

Jeg har selv hatt fibromyalgi i mange år, og det ble ikke spesielt bedre da jeg for 5-6 år siden også fikk problemer med stoffskiftet. Jeg slet med smerter, utmattethet, stive, vonde muskler, dårlig søvn, tørre øyne, et hode som var uklart og tregt, angst/depresjon og mye mer, som mange av dere sikkert har opplevd. Da jeg møtte veggen på jobb gang på gang, og overskudd til noe annet enn ren overlevelse, var noe å se langt etter, skjønte jeg at jeg måtte gjøre endringer. Jeg begynte å meditere, og fortsatte på mindfulness-kurs, så ble det yoga, og så ble det en utdannelse i pustyoga. Det siste ga meg en dypere forståelse av hvordan det autonome nervesystemet fungerer, noe som gjorde at jeg virkelig skjønte hvorfor jeg var i ubalanse og hva jeg kunne gjøre for å få det bedre.

Og med min nyvunne visdom og kunnskap, så oppstod et ønske om å lære teknikkene videre. For ved å lære bort til andre, gir jeg andre muligheten til å gjøre gode endringer, og samtidig fortsetter jeg min egen utvikling, for når du er instruktør, må du hele tiden holde deg oppdatert, jobbe med deg selv og utvikle din egen praksis.

Å praktisere er utrolig viktig. På denne måten baner vi nye veier i nervesystemet, og skaper bedre mønster. Et eksempel: dere kjenner sikkert til hvordan smerte forsterkes, og for oss med fibromyalgi, utvikles det fort et smertemønster. Men jeg har oppdaget at via pusten og enkle yogaøvelser, samt meditasjon, så roer jeg ned smerteopplevelsen, ved at jeg kan være i smerten, med pusten på lag, uten å få panikk, uten å spenne meg og forsterke smerten. Jeg har lært meg at smerte kommer og går, den flytter på seg,,,men hvis den ikke får ta så stor plass, ikke styrer meg, eller gjør at jeg blir redd og anspent, så forsvinner den raskere. Den blir ikke så dominerende, og via pusten kan jeg puste inn i smerten og prøve å gi slipp på utpust.

Derfor er pusteteknikk, pustemeditasjon, og forståelse omkring pusten så viktig! Og pusten kan brukes aktivt, for å påvirke det autonome nervesystemet, det ikke viljestyrte – likevekstsystemet til kroppen. Og det er nettopp det vi oppnår med yoga; yoga skaper balanse i oss – balanse i det autonome nervesystemet. Og ved å praktisere yoga, helst litt daglig, opplever jeg å ha en bedre balanse, mindre smerte, mer ro, bedre søvn. Jeg har til og med lært øvelser, som fukter øynene!

Det autonome nervesystemet styrer hjertefrekvensen, pustefrekvensen, hormonsystemet, kjertelfunksjon, immunsystemet, funksjon i glatt muskulatur (tarmen)og ikke minst er det av stor betydning at det er balansert, for å ikke skape stressrespons! Det består av to deler: sympatikus og parasympatikus, som hver sørger for overlevelse, kamp, flukt og motsatt, ro, hvile, søvn osv. 

Når man er kronisk syk, oppstår ofte en overaktiv stressrespons i kroppen, og det kan være vanskelig å skru av stressbryteren. Og det er ikke rart, for med dårlig helse, dårlig funksjon, ofte økonomisk nedgang, nav, sykemeldinger osv. blir vi gjerne stresset. Det kan føles som om kroppen (og ofte også hodet) går på høygir, men man kan allikevel være fryktelig sliten. Jeg opplevde å enten være veldig giret og anspent, jeg holdt pusten, pustet mest i brystet i perioder, for så å gå helt i kjelleren og være utmattet og depressiv. Altså ingen balanse akkurat…Smerten skaper også stress i seg selv, og mens vi kaver og prøver å holde oss i gang til tross for at kroppen skriker stopp og smerten sier hvil, og så blir sympatikus-fyring mindre akkurat,,,, og vi forsterker ubalansen. Selvfølgelig ikke med vilje! For hvordan skal man mestre hverdagen og alle gjøremål med en kropp som aldri fungerer… Jeg har ofte lagt stein til byrden og tenkt at jeg må skjerpe meg,,,men det gjør bare vondt verre.  Og presset utenfra, er jo der…så det skal mye til å stå i kronisk sykdom – ikke rart det skaper stress!

Men det er her yogaen kommer inn…med sin balanserende effekt. Og dette ble mer og mer tydelig for meg, ettersom årene gikk med mange timer ”på matta” som vi sier, hvor jeg sakte nærmet meg mer balanse. Så derfor startet jeg et firma som skal selge online-kurs som omhandler temaene yoga, pusteteknikk, meditasjon og mindfulness. Og nå vil jeg dele det første kurset vi tilbyr (som er et gratiskurs, for å gi dere en introduksjon i hva vi skal drive med), nettopp fordi jeg vet at dette fungerer for oss som har fibromyalgi. Dette er ikke et quick-fix konsept, men en seriøs, stødig og kontinuerlig prosess, som jeg inviterer dere inn i. Og de fleste av dere vet jo, at fibromyalgien er en kronisk tilstand. Det som blir viktig for oss, er å finne metoder og verktøy (som passer for oss), slik at vi får bedre livskvalitet og bedre funksjon. Og på sikt, så tror jeg det kan dempe en negativ utvikling av sykdommen, og i beste fall bremse den og gjøre den mindre framtredende.

Så til alle dere der ute som sliter på grunn av fibromyalgi: prøv yogapust, og se hva som skjer. Vær tålmodige med dere selv, aksepter at endringer tar tid. Vær vennlige med dere selv, og gi dere selv disse viktige pausene i hverdagen. La pusten få utvikle seg til å bli gradvis bedre fungerende, og se hva det gjør med kropp og sinn. Jeg håper dere får glede av gratiskurset; lær avspenning via pusten. Link til påmelding ligger vedlagt. Alt foregår på nett, via mail, hvor dere får instruksjoner og video, en ny hver uke i 4 uker. Så ikke noe stress, gjør øvelsene hjemme i egen stue, når det passer dere!

” Du kan ikke stoppe bølgen,,,men du kan lære deg å surfe” – Jon Kabat Zinn

Mvh. Elisabeth Thorsby

LINK TIL GRATISKURS:
https://lotuspustogbalanse.simplero.com/page/56377-meld-deg-paa-gratiskurs-i-avspenning-via-pusten-og-enkle-yogaoevelser

På bloggen sin http://mylife224.blogspot.no/,har bloggeren skrevet om hvorfor det er viktig med behandlingsreiser for mennesker med fibromyalgi. Under kan du lese blogginnlegget i sin helhet. 

Behandlingsreiser og Fibromyalgi

 – Smerte i hele eller deler av kroppen
 – Indre frost
 – Hodepine
 – Fordøyelsesproblemer og irritabel tykktarm
 – Forverring ved fysisk aktivitet
 – Forverring ved fysisk og psykisk stress
 – Tretthet, utmattelse og overfølsomhet
 – Søvnproblemer
 – Kognitiv svikt
 – Svimmelhet, kvalme

Dette er er bare noen av symptomene hos mennesker som lever med Fibromyalgi er plaget med hver eneste dag. Fra de står opp til de går og legger seg. Noen har flere, noen mindre. Felles hos dem alle er at de lever med en smerteproblematikk det er vanskelig å behandle og gjøre noe med annet enn å prøve å mestre hverdagen og lindre symptomene så godt det lar seg gjøre.
En av mine diagnoser er Fibromyalgi. Dette medfører tøffe, smertefulle dager og netter, og gir meg store utfordringer i hverdagen. 
Høst og vinter er ofte den perioden jeg sliter mest.

Mange med FM har god effekt av å reise til varmere klima. Meg selv inkludert. Det kan nesten ikke beskrives med ord, den følelsen av å kjenne lindring i hver eneste solstråle, kjenne litt og litt påfyll av energi og styrke dag etter dag.
Det handler ikke om å rømme hus og hjem for å komme seg vekk på ferie til syden, det handler om å investere i egen kropp og helse. Det handler om livskvalitet!
For meg er en slik tur i året avgjørende for om jeg i det hele tatt holder meg på beina vinteren igjennom. Avgjørende for hvor mye jeg kan finne på sammen med barna mine, hvor mye jeg kommer meg ut av huset og feks på butikken resten av vinteren. Hvor mye jeg kan slippe å laste over på mannen min, som allerede har dobbelt opp enkelte dager. For det er faktisk en investering i hverdagen og familielivet. Hele familien påvirkes om en eller flere i familien er syke. Jeg får muligheten til å trent meg litt opp i form av små turer og svømming, uten å kollapse sammen i smerter og utmattelse. Jeg blir bedre rustet til å takle de neste mnd hjemme…og JA, smertene er mindre, jeg bruker mye mindre smertestillende,jeg sover mye bedre og mer sammehengende og har bedre matlyst. I tillegg til dette kan jeg være litt mer sosial og få positive opplevelser i hverdagen.
Dette er viktig for alle.

I noen år nå har vi skrapt sammen det vi ellers skulle brukt på hele familien, felles sommerferie, hus og hjem, for å prøve å få oss to-tre uker til varmen på vinteren. Alt annet har blitt satt til side, vi har investert i helse. I min helse. Det har vært helt avgjørende for å få ting til å fungere her hjemme.
Jeg skulle bare ønske det slapp å gå ut over så mye annet. Økonomi og felles prosjekter, for å ta noen eksempler.
Jeg har ved flere anledninger sjekket ut muligheten for å få dekket behandlingsreiser, noe både meg og mine behandlere er enig om hadde vært en veldig god ide. Problemet er at disse reisene er veldig dyre og at de for FM pasienter må betales av egen lomme. 
På tross av at det ble publisert en undersøkelse i 2010 som konkluderte med at FM pasienter viser bedring i over 1 år etter behandling, inngår ikke disse pasientene i de ordningene som i dag allerede finnes for pasienter med mye av den samme problematikken.

”I denne studien hadde pasienter med fibromyalgi vedvarende god effekt på fysisk funksjon i minst 12 måneder etter et 4 ukers behandlingsopphold både i Norge og i varmt klima. Langtidseffekt på smerte var klart bedre når behandlingen blir gitt i varmt klima.” – (Effekt av behandlingsopphold i varmt kontra kaldt klima for pasienter med fibromyalgi)

(Les mer om studien på NORGES FIBROMYALGI FORBUND)

Det foregår akkurat nå en underskriftkampanje for å sette søkelyset på fibromyalgi og behandlingsreiser. Dette i regi av Norges Fibromyalgi Forbund.
Det gleder meg stort at noen vil kjempe for dette og håper virkelig politikerne tar dette alvorlig når de 20 oktober skal overlevere underskriftene.
Nå må noen investere i alle disse menneskene, alle disse familiene! De fortjener det!
For noen kan dette være en forskjell som utgjør store ting i hverdagen. 
Kjære venner og familier, kjente og ukjente…
Hver så snill og SIGNER DETTE OPPROPET!

Hvis så mange som mulig hadde signert oppropet, vil det kunne utgjøre en stor forskjell hos pasienter og pårørende med fibromyalgi. 
Jo flere som viser sin støtte, jo vanskeligere blir det for politikerne å overse behovet. 

Nettopp derfor benytter jeg også anledningen til å bruke bloggen for å nå ut til flest mulig.
Denne pasientgruppen fortjener en bedre hverdag!

Takk for din støtte!

Link til blogginnlegget: http://mylife224.blogspot.no/2015/09/behandlingsreiser-og-fibromyalgi.html

Norges fibromylagiforbund har startet prosjekt behandlingsreiser fordi vi mener det er på tide at pasienter med fibromyalgi får dekket behandlingsreiser til utlandet.
Her kan du lese om hvorfor og signere vår underskriftskampanje.

Behandlingsreiser til et varmt og solrikt klima er en ettertraktet form for behandling for mennesker med kroniske lidelser. Astma, kronisk lungesykdom, psoriasis og revmatiske sykdommer er noen av lidelsene som blir bedre av et lengre opphold i varme med trening, behandling og medisinskfaglig oppfølging.

I 2000 ble det utarbeidet en offentlig utredning om ordningen med behandlingsreiser. Sosial- og helsedepartementet ville ta initiativ til en helhetlig vurdering av tilbudet av behandlingsreiser til utlandet, blant annet for å se hvilke pasientgrupper som har størst behov for tilbudet.

Gruppen som jobbet med utredningen skulle se på alt fra ordningens formål til hva kriteriene for å delta skulle være. De konkluderte blant annet med at pasientgrupper måtte vise positiv effekt av behandlingen og at det måtte være forskningsbasert.

”Med positiv effekt menes at tiltaket gir dokumenterbar bedring av symptomer, funksjoner, sykdomsforløp og livskvalitet. Som dokumentasjon bør det foreligge minst to separate vitenskapelig akseptable undersøkelser som bekrefter pasientgruppens nytte av behandling i varmt og solrikt klima. Undersøkelsene bør være kontrollerte, og kontrollgruppen bør bestå av pasienter med samme sykdom som gjennomgår behandling ved sammenliknbare institusjoner i hjemlandet. ” – (NOU 2000:2)

Per i dag har ikke pasienter med fibromyalgi rett på behandlingsreiser til utlandet, selv om det i 2010 ble publisert en større undersøkelse som konkluderte med at pasienter med fibromyalgi viser bedring i over 1 år etter endt behandling.

”I denne studien hadde pasienter med fibromyalgi vedvarende god effekt på fysisk funksjon i minst 12 måneder etter et 4 ukers behandlingsopphold både i Norge og i varmt klima. Langtidseffekt på smerte var klart beder når behandlingen blir gitt i varmt klima.” – (Effekt av behandlingsopphold i varmt kontra kaldt klima for pasienter med fibromyalgi)

En slik behandling kan bety mindre smerter, mindre medisiner og økt livskvalitet. Slik behandling kan være forskjellen på om personer med diagnosen blir i jobb eller ikke.

Undersøkelsen konkluderte med ”Funnene i denne undersøkelsen viser at pasienter med fibromyalgi har god nytte av behandlingsopphold i varmt klima”, og nå synes vi det er på tide av vi blir likestilte med andre revmatiske sykdommer som allerede har dette tilbudet.

Signer underskriftskampanjen vår, din stemme teller!
Klikk her for å signere: http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=5620

Kilder:
Informasjon om behandlingsreiser
http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss_/avdelinger_/behandlingsreiser

Norsk offentlig utredning 2000:2
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2000-2/id142347/?ch=2
Undersøkelsen ”Effekt av behandlingsopphold i varmt kontra kaldt klima for pasienter med fibromyalgi”
http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss_/avdelinger_/behandlingsreiser_/Documents/Evaluering{fdbae124389c24fd167f61657d1f953d2af1bdc859570fcc8c99cb13a013f041}20av{fdbae124389c24fd167f61657d1f953d2af1bdc859570fcc8c99cb13a013f041}20behandlingsreiser{fdbae124389c24fd167f61657d1f953d2af1bdc859570fcc8c99cb13a013f041}20ved{fdbae124389c24fd167f61657d1f953d2af1bdc859570fcc8c99cb13a013f041}20fibromyalgi{fdbae124389c24fd167f61657d1f953d2af1bdc859570fcc8c99cb13a013f041}202010.pdf