Når smertealarmen henger seg opp
Psykologens råd om tanker, språk og mestring
Hva skjer når smerten aldri gir seg? Og hvorfor kan frykt og bekymring gjøre vondt verre?
I fjerde episode av podkasten Fibromyalgi: Sammen er vi sterke møter programleder Christina Skreiberg psykologspesialist og professor Silje Endresen-Reme, som forsker på smerte og behandling. Hun forklarer hvordan hjernen spiller en nøkkelrolle i langvarige smerter og hvordan vi kan lære å dempe alarmen.
Hør hele episoden i podkasten Fibromyalgi: Sammen er vi sterke. (lenke)
Fra akutt til langvarig smerte
– Akuttsmerte og langvarig smerte er to helt forskjellige ting, forklarer Reme.
Mens akutte smerter varsler om skade eller fare, kan langvarige smerter være som en brannalarm som henger seg opp og fortsetter å ule selv om huset ikke brenner.
Hun peker på at faktorer som stress, angst og tidligere traumer kan «sensitivisere» systemet og gjøre at smerten blir værende.
Tankens kraft
Det du tenker om smerten, påvirker faktisk hvordan den oppleves.
– Blir du redd, skamfull eller tenker «dette går aldri over», så skrur hjernen opp volumet, sier hun.
Derfor jobber psykologer med å endre automatiserte tankemønstre, som verstefallstenkning. Målet er å gi hjernen nye erfaringer som viser at kroppen er trygg.
I episoden deler Reme hvordan små justeringer i tanker og fokus kan gjøre en stor forskjell.
Når unngåelse blir et problem
Det er naturlig å unngå aktiviteter som gjør vondt. Men på sikt kan unngåelse bli en del av problemet.
– Vi ser ofte pasienter som har sluttet med viktige aktiviteter i livet, som ridning, dans eller trening fordi de fikk beskjed om at det var farlig. Når de senere prøver igjen, oppdager de at det går helt fint, forteller Reme.
Å vende tilbake til det som gir mening og glede, kan bli en direkte «motgift» mot smerten.
Tre F-er som styrer smerten
Reme beskriver tre faktorer som fungerer som volumknapper:
- Følelser frykt, sinne og skam kan forsterke smerten.
- Forventninger både positive og negative tanker påvirker opplevelsen.
- Fokus jo mer oppmerksomhet på smerten, desto sterkere kan den kjennes.
Språkets betydning
Hvordan vi snakker om smerte, både til oss selv og andre, kan påvirke mestringen.
– Snakk til deg selv som du ville snakket til en god venn, råder Reme.
Hun anbefaler også å finne en personlig «kommunikasjonsstrategi» for å forklare sykdommen til andre: Nære relasjoner kan få den fulle historien, mens bekjente kan få en enklere versjon.
Når pårørende vil hjelpe
Foreldres og partneres reaksjoner spiller også en stor rolle.
– Hvis vi overbeskytter, kan vi ubevisst opprettholde plagene. Men å avfeie smerten gjør også vondt. Nøkkelen er å validere, anerkjenne smerten og samtidig støtte mestring, forklarer Reme.
Selvomsorg og læring
På dårlige dager handler det om lindring og selvomsorg. På bedre dager kan man trene hjernen med teknikker som gradvis eksponering, trygghetsbeskjeder og å søke gode opplevelser.
– Vi ser flere pasienter som klarer å bryte ut av langvarig smerte ved å lage «nye stier i hjernen», sier Reme.
🎧 Hele samtalen med Silje Endresen-Reme finner du i podkasten Fibromyalgi: Sammen er vi sterke. (lenke)
