Hva er egentlig fibromyalgi?
Når kroppen aldri får hvile
Mange forbinder fibromyalgi med diffuse smerter, men hva er sykdommen egentlig? I andre episode av podkasten Fibromyalgi: Sammen er vi sterke (hypertekst) møter programleder Christina Skreiberg professor og revmatolog Sella Aarrestad Provan, som har lang erfaring med kroniske smertetilstander. Hun forklarer hvordan sykdommen oppleves, hvorfor den kan være vanskelig å diagnostisere, og hva som faktisk kan hjelpe.
Hør hele samtalen i podkasten Fibromyalgi: Sammen er vi sterke. (lenke)
Et liv i smerte og utmattelse
– Typisk for fibromyalgi er at man våkner om morgenen og allerede er utslitt og har vondt i kroppen, sier Sella.
I tillegg til smerter kan sykdommen gi hodepine, mageproblemer, hyppig vannlating og nedstemthet. Søvnvansker er også svært vanlig: Mange med fibromyalgi kommer aldri ned i den dype søvnen, og våkner derfor aldri uthvilt.
Arv, miljø og hjernens rolle
Hva som utløser fibromyalgi er ikke helt klart. Arv kan spille en rolle, men også livsstil og belastninger i jobb og privatliv. Traumer, særlig i barndommen, øker også risikoen.
Med moderne hjerneforskning ser man at mennesker med fibromyalgi har en endret evne til å regulere smertesignaler:
– Hos friske justerer hjernen ned smerteopplevelsen, mens hos fibromyalgipasienter blir signalene forsterket, forklarer Sella.
I podkasten får du høre mer om hva forskningen faktisk viser, og hvordan sykdommen kan forstås som en «sensitiviseringssykdom».
En vanskelig vei til diagnose
Mange pasienter med fibromyalgi blir sendt fra spesialist til spesialist i årevis før de får riktig diagnose.
– Vi ser ofte at det tar tre til fem år, sier Sella. I mellomtiden lever pasientene med usikkerhet og frykt for alvorlige sykdommer.
Derfor mener hun det er viktig å sette navn på lidelsen:
– Diagnosen kan være en lettelse. Den kan fjerne bekymringene og hjelpe folk til å flytte fokus til det som kan bedre situasjonen.
Hvordan snakke med legen?
En utfordring er å formidle symptomer på en måte som gjør at legen forstår konsekvensene i hverdagen.
– Ikke bare si «jeg har vondt i skuldrene», men forklar hva det betyr: «Jeg kan ikke bære handleposer eller følge barnet mitt på trening», sier Sella.
Dette gjør det lettere for legen å se helheten og å gi riktig hjelp.
Hva hjelper?
Selv om det ikke finnes en kur, finnes det flere tiltak som kan gjøre livet bedre:
- Fysisk aktivitet i korte økter, tilpasset hver enkelt. Ingen økt er for kort.
- Energiøkonomisering å porsjonere kreftene, unngå skippertak og finne «egentid».
- Bedre søvn legge til rette for gode rutiner og hvile.
- Aksept og tilpasning å innse at sykdommen er der, og bygge nye rammer rundt livet.
Vil du høre mer om hvordan små justeringer kan gi stor effekt? Da bør du lytte til hele episoden av Fibromyalgi: Sammen er vi sterke. (lenke)
Håp om bedring
Selv om fibromyalgi ofte er en livslang diagnose, har Sella møtt pasienter som har blitt symptomfrie. For noen har bedre søvn vært nøkkelen, for andre fysisk aktivitet eller nye prioriteringer i livet.
– Hjernen vår er plastisk. Den kan endre seg. Det gir håp, sier hun.
🎧 Hele episoden med Sella finner du i podkasten Fibromyalgi: Sammen er vi sterke. Lytt der du vanligvis hører podkast. (lenke)