Høysensitivitet – hvordan dette karaktertrekket kan påvirke smerter og hvordan man kan få det bedre
Tekst: Foreningen for høysensitive v/leder Vigdis Alice Angell
15 – 20 {fdbae124389c24fd167f61657d1f953d2af1bdc859570fcc8c99cb13a013f041} av alle mennesker er høysensitive, og dette gjelder derfor ca en million nordmenn. Forskning viser at det er like utbredt blant begge kjønn. Det høysensitive karaktertrekket finnes også i mer enn 100 arter som det er forsket på så langt, alt fra gullfisker, aper til bananfluer.
Å være høysensitiv betyr at nervesystemet er mer sensitivt for subtiliteter i omgivelsene, at en er mer mottakelig for inntrykk, samt at hjernen behandler all informasjon på en dypere måte. Dette gjør at det er lett å bli overstimulert, stresset og overveldet. Samtidig avspeiler personlighetstrekket en type overlevelsesstrategi, nemlig det å observere før man handler. Man er høysensitiv eller ikke, akkurat som man er høyre- eller venstrehendt.
Høysensitive som ikke vet hvordan de påvirkes i hverdagen, forstår ikke hvorfor de lett blir overstimulert, får indre stress og blir slitne. Det å bli klar over og ta hensyn til at man er høysensitiv, kan gi et bedre liv.
Sensitiviteten kan vise seg fysisk ved å reagere på enkelte matvarer, reagere sterkere på sukker, tilsetningsstoffer, koffein, alkohol, medisiner, kulde, varme, trekk, klær som klør, lukter og ubehagelig lyd.
Forskning viser også at høysensitive opplever mer smerte, og opplever smerte sterkere. Fordi man tar inn flere inntrykk, også fra kroppen, og bearbeider disse dypere, så vil man naturlig nok kunne påvirkes sterkere av smerte. Stress og overstimulering kan også gjøre at man blir mer smertepåvirket, også fordi man er sliten og har mindre overskudd til å takle smertene.
Noen smerter kan også skyldes traumer, overgrep og vonde opplevelser en bærer på og som setter seg i kroppen, eller bli forsterket av dette. Høysensitive kan reagere sterkere enn andre på slikt, så det å tenke igjennom og vurdere å få hjelp til å bearbeide vonde opplevelser kan være en vei å gå.
Høysensitive reagerer også følelsesmessig sterkere enn andre på støy og støyende atferd, rot og kaos, for mange inntrykk på en gang, andres følelser, ubehagelig oppførsel fra andre osv.
Dette viser noen av utfordringene den høysensitive må lære seg å ta hensyn til for å leve et godt liv.
Nyere forskning gir ny kunnskap og større forståelse for hva det innebærer å være høysensitiv, utfordringene det gir, og ikke minst de positive sidene ved det, mens tidligere forskning har vært mest opptatt av de sidene som av samfunnet har vært oppfattet som negative.
En av fordelene med å være høysensitiv er at man bedre kan kjenne de små reaksjonene i kroppen, og om man tar hensyn til det man kjenner man ikke har godt av, kan man kanskje unngå å bli syk, eller lettere finne en balanse som gjør at man kan leve bedre med sykdom.
Det at man lettere legger merke til de små tingene, og at man kan oppleve inntrykk sterkere gjør også at man kan glede seg mer over fuglesang og den første blomsten om våren, kjenne velbehag i solen som varmer og nyte ekstra et godt måltid, eller en hyggelig samtale med en venn. Det å vite om karaktertrekket og utnytte fordelene gjør at man kan få et rikere og bedre liv, det å ignorere karaktertrekket og prøve å leve «som alle andre» gjør at man opplever i større grad de negative konsekvensene av det.
Høysensitive har et nervesystem som er litt annerledes enn ikke-høysensitives, og dette påvirker i høy grad måten kroppen fungerer på. Siden dette karaktertrekket er så utbredt og fins i så mange arter så må det ha en evolusjonistisk fordel for artens overlevelse at et mindretall har det. Det kan forklares i følgende eksempel:
En flokk rådyr kommer fram til en eng med friskt gress. Alle står og venter litt og værer etter farer, de ikke-høysensitive rådyrene går først ut på engen, mens de høysensitive venter enda lengre og ser, lukter og sanser om det er trygt, eller om farer kan lure. I tilfeller der det er mye mat og lite rovdyr spiller det ikke noen rolle for noen av de to gruppene. Men om det skulle være mye rovdyr vil da de ikke-høysensitive rådyrene være mer utsatt for å bli spist og de høysensitive ha en fordel. Men om det er lite mat, og lite rovdyr, kunne alt gresset være spist opp før de høysensitive rådyrene våger seg utpå, og de vil da ha en ulempe med karaktertrekket. Men for arten som helhet er det en fordel. Også når de møter på noe nytt å spise vil de to gruppene rådyr reagere ulikt, og igjen kan det være en fordel at en del av gruppen er veldig skeptisk og venter lengre med å spise, i tilfelle det er giftig.
For høysensitive mennesker som er utslitte og syke etter langvarig belastning, enten det er sykdom, stress og overstimulering på jobb eller at man ikke klarer å finne balansen mellom hvile og arbeid, eller å ta hensyn til kroppen og dens behov, så er det først og fremst søvn og hvile, samt sunt og næringsrikt kosthold i tråd med hva den enkelte tåler som hjelper. Da kan kreftene bygges opp igjen, og man kan finne en bedre balansert livsstil. Først når kreftene er på vei tilbake, kan høysensitive få utbytte av trening, ellers vil det bare føre til ekstra indre stress, og ytterligere tap av energi og humør. Treningen bør være rolig, spesielt i starten, gjerne rolige turer, yoga eller lignende, og til stillhet eller rolig musikk. Hard tempotrening til støyende musikk skaper indre stress hos mange høysensitive, og virker mot sin hensikt.
Mindfulness, eller såkalt oppmerksomhetstrening, er også noe som høysensitive kan ha ekstra godt utbytte av. Siden stressterskelen er lavere enn hos de som ikke er høysensitive, og fordi stress og overstimulering sliter på kropp og psyke, er det viktig at høysensitive finner måter å takle belastninger som livet uunngåelig byr på. Mange vil også ha utbytte av å lære seg meditasjon og avspenning. Følelser og bekymringer man bærer på og som ikke får utløp, kan lagres i kroppen og gi anspente muskler og smerter.
Det er også viktig å lære å kjenne sine egne grenser, og ikke si ja til mer enn det man klarer eller kjenner at man vil. Siden mange høysensitive stiller høye krav til seg selv, og ikke ønsker å skuffe eller avvise andre, er det lett å ta på seg for mye. Og det kan gi mer trøtthet og smerter og gjøre symptomene/sykdommen verre. Noen høysensitive gjør valg i forhold til jobb, aktiviteter, retning i livet etc. som ikke passer en selv, men for å ta hensyn til andre. Hvis dette er et mønster som ofte gjentar seg, vil det tappe en for energi, og på sikt kunne gi smerter og sykdom, bl.a. fordi en lever på tvers av egne behov, verdier og meninger.
Ved fysisk behandling, som massasje og fysioterapi, så er det også viktig å vite at høysensitive som regel får mer utbytte av en blidere og forsiktig behandling. Ved hardhendt behandling spenner kroppen seg, og det skaper stress som igjen kan føre til mer smerter. Dette med at «med vondt skal vondt fordrives» fungerer sjelden for høysensitive.
Høysensitive har ofte store krav til seg selv og sine prestasjoner, har vanskelig for å si fra når de trenger hvile, eller når situasjonen blir for «voldsom». De sammenligner seg med de ikke-sensitive, og godtar ikke at de må velge annerledes for å holde seg friske, eller leve best mulig med en sykdom. Å presse seg selv for mye og for lenge, skaper et kronisk høyt indre stressnivå i kroppen, som tapper kroppen for energi, og kan gi mange slags fysiske og psykiske symptomer. Kronisk stress er svært nedbrytende for kroppen.
Forskning har vist at høysensitive har mer allergi og matintoleranse enn den øvrige befolkningen, flere bivirkning av medisiner, samtidig som de trenger lavere doser for å få effekt.
Man kan finne ut av om man er høysensitiv ved å ta testene som ligger ute på foreningens hjemmeside www.hsperson.no. Mange kjenner seg så godt igjen i beskrivelsen at de ikke er i tvil om at de er høysensitive, uten å ta testene.