Du har kanskje sett det, i virkeligheten eller på TV; grupper som står ute i parken i en asiatisk storby, og beveger seg med langsomme, nærmest dansende bevegelser.
Tekst: Ingebjørg Kyrdalen
De praktiserer Tai Chi, som i utgangspunktet er en mange hundre år gammel ”myk” kampkunstsport fra Kina. I Tai Chi skulle man bekjempe motstanderen gjennom mentalt fokus og kroppskontroll, ikke ved rå styrke. Kineserne fant raskt ut at denne måten å bevege seg på gir store helsegevinster. Fysiske egenskaper som styrke, balanse og kroppskontroll står sentralt, konsentrasjon og mentalt fokus er viktige ingredienser. Noen kaller det ”meditasjon i bevegelse”. Det står i sterk kontrast til vår vestlige ”sterkere, høyere, raskere!”- tankegang, som gjennomsyrer både livsstil og mange treningskonsepter. Men tross sitt langsomme tempo og skånsomhet – og kanskje nettopp derfor har også den vestlige skolemedisin med prestisjetunge forskningsinstitusjoner i spissen, oppdaget hvilke gevinster for helse og livskvalitet Tai Chi kan gi.
Virkningsmekanismer
Når man skal beskrive effekten av et medikament, snakker man ofte om medikamentets ”aktive ingredienser” – det som gjør at tabletten har effekt. For eksempel Ibuprofen i Ibux. Professor Peter M.Wayne har i sin bok forsøkt å systematisere det han kaller de aktive ingredienser i Tai Chi, for å skape en forståelse av hvordan Tai Chi virker. (Wayne, P.M, 2013: The Harvard Medical School Guide to Tai Chi. Harvard Health Publications)
Bevissthet/mindfulness trekkes frem som en av de viktigste aktive ingrediensene. Praktisering av Tai Chi oppøver fokus og mental tilstedeværelse, og en kroppsbevissthet som utøveren drar nytte av også utenom selve treningen.
Økt styrke, balanse, bevegelighet og hensiktsmessig belastning på skjelettetfremheves som en aktiv ingrediens som kan forklare effekten av Tai Chi på ulike sykdommer og helseutfordringer. Aktiv avspenning og et hensiktsmessig pustemønster trekkes også frem. Professor Wayne beskriver også ”structural integration” som en aktiv ingrediens. Det betyr at Tai Chi påvirker så mange av kroppens systemer på en funksjonell måte – hensiktsmessig kroppsholdning og bevegelser har effekt på tvers av ulike systemer som hjerte/kar, lunger, muskel/skjelett, nervesystem og immunsystem.
De siste årene har vi fått stadig mer kunnskap om revmatiske sykdommer og hjerte/kar-helse, og vet at nettopp denne gruppen har betydelig økt risiko for hjerte/kar-sykdommer. Tai Chi bør derfor være et supplement til, ikke en erstatning for, raske gåturer, svømming, jogging, aerobic osv. Å leve med en revmatisk sykdom kan by på betydelige barrierer for å orke tøff trening. Smerter, stivhet, tretthet og søvnmangel kan gjøre dørstokkmila ekstra lang. I Tai Chi er det lov – og hensiktsmessig å trene innenfor komfortsonen. Ingen ledd skal strekkes maksimalt underveis. Mange opplever det befriende å ”få lov til” å trene uten å skulle presse seg. Regelmessig Tai Chi bidrar til redusert smerte, økt bevegelighet og er et godt verktøy for å håndtere stress og andre helseutfordringer. Effektene av å praktisere Tai Chi kan gi en ekstragevinst, ved å fjerne noen av barrierene for å komme i gang eller fortsette med andre former for fysisk aktivitet som i større grad er kondisjonskrevende.
Les mer i medlemsblad 1/16