Mitt navn er Trine A. Dahlmo og jeg er av Norges Fibromyalgiforbund spurt om jeg kan skrive et innlegg om min profesjonelle erfaring med kostholdsbehandling av fibromyalgi, noe jeg med glede har svart ja til.
Erfaringene gjelder en spesifikk kombinasjon av symptomer som jeg opplever at de fleste med fibromyalgi har. Andre uten diagnosen fibromyalgi kan også ha disse symptomene, og jeg presiserer derfor at nedenforstående ikke gjelder selve diagnosen fibromyalgi, men en spesifikk symptomgruppe.
Veien til mine konklusjoner omkring dette temaet har vært svært lærerike og formet "oppskriften" jeg nå bruker i møtet med mine kunder. Jeg tror at mine erfaringer også vil være interessante for deg.
Min reise med sykdommen fibromyalgi startet i 1998. Jeg studerte da grunnmedisin i Uppsala og vår sympatiske lærer fortalte oss studenter at de som hadde denne sykdommen dessverre ofte ble møtt med misstro og skepsis i helsevesenet. På mine etterfølgende utdanninger i Biopati og phytoterapi var holdningene mer positive og de med fibromyalgi ble i større grad tilskrevet å ha en faktisk sykdom. Noen kur for denne sykdommen ble imidlertid ikke omtalt på noen av mine utdanninger.
Da jeg senere i min klinikkpraksis møtte min første kunde med fibromyalgi, som også hadde fordøyelsesplager, hadde jeg derfor dessverre ingenting å tilby i forhold til plagene tilknyttet fibromyalgidiagnosen. Jeg visste heldigvis ikke da at fordøyelsesplager var et vanlig symptom hos de med fibromyalgi, men så det som et isolert problem som jeg faktisk kunne hjelpe henne med. En urinprøve viste at hun hadde intoleranse for melkeprotein (casein) og glutengruppen gliadin. Når hun utelukket disse matvarene ble fordøyelsen raskt bra. Hun kunne også fortelle at smertene i vev og ledd var redusert. I ukene og månedene som fulgte avtok smertene ytterligere, og etter tre måneder var hennes helse, livskvalitet og energi betydelig bedre. Hun var naturlig nok svært glad for den uventede bonusen, og selv var jeg på det tidspunktet temmelig overveldet over at en kostholdsendring kunne bidra til en slik mirakuløs tilfriskning.
De følgende månedene opplevde jeg at kunde etter kunde med fibromyalgi og fordøyelsesplager ikke bare ble friske for sine mage-/tarmplager, men samtidig fikk en betydelig bedring i symptomene tilknyttet fibromyalgidiagnosen. Jeg stilte meg naturlig nok spørsmålet "Bidrar matintoleransen til smertene i muskler, vev og ledd?" Kort tid senere satt jeg igjen med en kunde med fibromyalgi foran meg, og hun hadde ingen plager i mage-/tarm. Jeg øynet muligheten til å teste min hypotese og foreslo at hun fulgte samme utelukkelsesdiett som mine øvrige kunder med fibromyalgi. Det ville hun gjerne forsøke og få uker senere var det tydelig at hun fulgte det samme mønsteret av tilfriskning som de andre.
Nå skjønte jeg at jeg var på sporet av noe viktig, og lette etter et mønster i det jeg observerte. Mitt grunnlag for oppfølging av mine kunder var, og er fremdeles, en grundig journal hvor jeg blant annet noterer små og store symptomer tilknyttet de ulike organsystemene. Med stadig mer erfaring med sykdomsgruppen fibromyalgi begynte jeg å legge merke til at de som responderte godt på kostholdsbehandlingen hadde noen felles symptomer som kunden og jeg enkelt kunne definere og følge utviklingen på. De som hadde disse spesifikke symptomene ble med få unntak betydelig friskere etter kostholdsendringen og beskrev seg som rundt 80{fdbae124389c24fd167f61657d1f953d2af1bdc859570fcc8c99cb13a013f041} friskere etter 3 måneder. De fulgte dessuten alle en forutsigbar tilfriskningskurve slik at det allerede etter 4-6 uker var temmelig sikkert om ytterligere tilfriskning var sannsynlig. Tilfriskningen syntes dessuten å skje linjært over en periode på 3-4 måneder. Med så tydelige kriterier for hvem som ville respondere godt på mitt kostholdsforslag, oppdaget jeg at også andre uten fibromyalgidiagnose hadde disse symptomene. På mitt spørsmål om de hadde vurdert om de kunne ha diagnosen, svarte noen at de regnet med å ha fibromyalgi, men at de ikke ønsket å få en så belastende diagnose. Andre svarte at de ikke visste at det var unormalt å ha så vondt siden det var vanlig med slike plager i deres familie.
Både jeg og mine iherdige kunder var glade for våre oppdagelser og de mulighetene de ga for et friskere liv. Det fantes imidlertid en bakside av medaljen, nemlig at kostholdet med sine begrensninger ble vanskelig å følge over tid. En av mine kunder som var blitt svært mye friskere på det foreskrevne kostholdet valgte etter eget initiativ å beholde melsorten spelt i sitt kosthold, til tross for at urinprøven viste at hun ikke tålte noen glutenholdige kornsorter. Vi fulgte begge spent med på om symptomene kom tilbake, noe de til vår store glede ikke gjorde. Dette var gode nyheter, og det neste naturlige skrittet var å la andre teste om de kunne tåle kornsorten spelt. De følgende provokasjonstestene viste at alle gjorde det. Med påfyll av ny erfaring valgte jeg å skifte testmetode for denne typen matintoleranser og gikk tilbake til den gode gamle metoden med utelukkelsedietter og provokasjonsplaner. Fasiten for hvordan kosten fungerte ble dermed kundens rapporterte endringer i symptombildet. Foruten det faktum at metoden viste seg å være mer pålitelig, syntes jeg dessuten at den var pedagogisk bedre. Kunden fikk med denne metoden en mer fremtredende rolle på sitt eget lag, noe som ga mestringsfølelse og eierskap til resultatet. Resultatet av de påfølgende testene viste at også rug, bygg og havre tåltes av de med det aktuelle symptombildet. Av kornsortene viste det seg at det kun var hvete som ga symptomer. Det opprinnelig så begrensede kostholdet ble med disse erfaringene betydelig utvidet og mer overkommelig å følge.
Les mer i medlemsblad 1/16