Kronisk smerte og emosjonell beslutningstaking og responsinhibering, en pilotstudie med fibromyalgipasienter.

I februar 2015 ble det gjennomført en studie på kronisk smerte og hvordan det å leve med kronisk smerte kan påvirke emosjonell beslutningstaking og responsinhibering (evnen til å holde tilbake responser).

Tekst: Marit Seielstad og Henrik Botheim

Vi gjennomførte pilotstudien ved Høgskolen på Lillehammer, med ni personer med fibromyalgi og ni friske kontrollpersoner. Gjennomsnittsalderen hos deltakerne var 45 år (FM) og 47 år (smertefrie kontrollpersoner), og det var i gjennomsnitt over åtte år siden fibromyalgidiagnose ble satt. Alle fibromyalgipasientene hadde hatt kronisk smerte i mer enn to år, og fem av de ni personene hadde hatt kroniske smerter i mer enn ti år.

Vi to studentene, Marit og Henrik, hadde litt forskjellig innfallsvinkel når vi undersøkte resultatene fra studien. Marit undersøkte om, og hvordan, det å leve med kronisk smerte påvirker emosjonell/intuitiv beslutningstaking, det vil si «magefølelse-beslutninger». Henrik undersøkte om, og hvordan, kronisk smerte påvirker responser til emosjonelle stimuli (ansikter som uttrykker ulike følelser). I tillegg undersøkte vi om det var forskjeller i depresjon- og angstsymptomer hos fibromyalgipasientene og de friske personene.

Sammendrag av funn fra studien

Angst og depresjon

Tidligere forskningslitteratur viser at det å leve med kroniske smerter kan være hemmende og forstyrrende i dagliglivet, og mange fibromyalgipasienter forteller at de i tillegg til smertene opplever konsentrasjons- og hukommelsesproblemer, uro, nummenhet, hodepine og søvnproblemer. Den kroniske smertetilstanden påvirker dagligliv og familieliv, tar ressurser og er krevende å leve med, og dette kan medføre økt angst og depresjon hos de som lever med kroniske smerter.

I vår studie fant vi høyere forekomst av angst og depresjonssymptomer hos fibromyalgipasientene enn hos de friske kontrollpersonene. Selv om gjennomsnittsnivåene på angst og depresjon var høyere hos personene med fibromyalgi enn hos de friske kontrollpersonene, lå nivåene innenfor det som er normalt i befolkningen og kvalifiserer ikke for å bli diagnostisert med en depresjons- eller angstlidelse.

Vi så også at de høyere utslagene på depresjon hos fibromyalgipasientene avtok med hvor lenge fibromyalgipasientene hadde vært syke. Vi undersøkte ikke årsaken til dette i vår studie, men i tidligere studier nevnes det at en mulig forklaring kan være at etterhvert som årene går så tilpasser man seg situasjonen, og de negative konsekvensene av sykdommen påvirker ikke dagliglivet i like sterk grad som i starten av sykdommen.

Kognitive funksjoner og prosessering av emosjonell informasjon

Mange pasienter med kronisk smerte klager over problemer med blant annet hukommelse, oppmerksomhet og konsentrasjon. Tidligere forskning har ikke fastslått generelle vanskeligheter på disse områdene hos personer med kronisk smerte. Flere studier har imidlertid funnet forskjeller mellom smertepasienter og friske når det gjelder kognitive funksjoner som involverer prosessering av emosjonell informasjon – det vil si informasjon som er følelsesmessig ladet, enten negativt eller positivt.

Det er mange mulige forklaringer på dette. En mulig forklaring kan være at kronisk smerte påvirker de samme hjerneområdene som også behandler emosjonelle signaler fra kroppen, og at evnen til emosjonelt ladede beslutninger dermed blir påvirket hos de personene som lever med kronisk smerte. I tidligere studier har man funnet utfordringer knyttet til emosjonell prosessering både hos fibromyalgipasienter, personer med ryggsmerter og personer med komplekst regionalt smertesyndrom.

Les mer i medlemsblad 4/15